Luringen lurer luringen

Luringen lurer luringen !

Det skal jeg bare si dere, jeg har rota meg opp i noe jeg ikke vet enden på enda. Det verste av alt er at det finnes, etter en lang og intens granskning i mitt indre, ingen negative sider med dette heller.
Hva jeg har gjort, jo det skal jeg si deg. Jeg er blitt bitt av den store Taekwon-do basillen og det helt frivillig ! Eller, det er faktisk ikke helt sant det heller. Jeg skulle lure min litt slappe sønn til å fortsette å trene Taekwondo.

Da han fikk sitt grønne belte så jeg til min fortvilelse at interessen hans for å trene gradvis begynte å bli mindre og mindre. Det var ikke Taekwon-do'en har var så lei av, men det var det å bruke verdifull ”dataspilltid” på noe så bortkasta som å trene. Jeg lokket og lurte og foreslo at han kunne jo begynne på noe nytt, alt fra fotball til tennis ble foreslått, men nei. Gutten ville helst være hjemme han.
Her måtte det settes inn tiltak! Da slo mitt lyse hode inn og vips befant jeg og min store kropp seg på matta sammen med 20 andre nybegynnere. Jeg var fast bestemt på at jeg skulle greie å holde ut til jeg fikk det grønne beltet, for da måtte vel et eller annet konkurranseinstinkt på gutten slå inn.
Men der tok jeg jammen meg feil ja, instinktet på guttungen slo inn med en gang det. Han begynte på sekundet å regne seg frem til at siden han hadde fire graderinger for hvert belte og jeg hadde bare to, måtte han handle raskt. Han kunne overhodet ikke godta at ”Mamsen” raste forbi ham i beltefarge sånn helt uten videre!
Gutten stilte opp på hver ei trening, drev med ”smugtrening” på gutterommet og ble vel det jeg ville kalt for ivrig.
Plutselig har det gått to år, og helt umerkelig glemte vi vel begge to av denne ”konkurransen”, trodde jeg...
Guttungen er vel ikke fullt så ivrig lenger, men han står på og er veldig flink, mamsen er vel mer ivrig enn flink. Hun er så ivrig at da jeg nå fikk noen ubegripelige smerter i skuldrene dundret jeg ned til en fysioterapeut, og ga ham klar melding om at dette hadde jeg ikke tid til, og dette måtte fikses fort! For snart var det julegradering!
Jeg har da et håp om å greie det blå beltet til jul, men da tenker jeg at da kommer jeg meg ikke lengre. Noen begrensninger har da jeg også, 40 år som jeg blir til neste år og alt.

Så i går spurte jeg min kjære 13- åring av en sønn om han hadde lyst til prøve noe annet, eller ta seg en pause fra Taekwon-do. Da fikk jeg to blåe øyne mot meg og et klart svar fra gutten: Men mamma da, du og jeg skal vel gå opp til svart belte samtidig vel. Hadde ikke det vært stilig da?.........



Hilsen fra en som tydeligvis gikk i sin egen ”felle”