Bilder fra Benidorm 2006
Publisert
29. november 2006
Se bilder på Peter Kvig sin hjemmeside.
Klikk her for å sjekke resultatlistene.
Hardtrening og oppkjøring til årets store stevne var over, og første møteplass var Gardermoen onsdags morgen. Som vanlig var alle sammen veldig glade for å se hverandre, og den muntre landslagsgjengen virket å være i storform. På ”gaten” vår sto det Alicante (Spania), som ligger ca. 1 times busstur utenfor Benidorm. Det var altså i Benidorm, det hele skulle skje. World cup 2006. Nesten hele troppen var samlet på flyet ned, bortsett fra Peter som satt fast i uvær i Bodø. Til gjengjeld fikk han seg en mye lengre flytur med mange fine mellomlandinger rundt om i Europa:)
Etter en ca. 4 timer lang flytur ankom vi Alicante. Vi ble møtt av 20 °C og sol, men lukta av spenning overdøvet lukten av sydenferie. To bussturer, en allsang og en matbit senere var vi på hotellet. Det var en stille og rolig plass i utkanten av Benidorm, med noen få butikker og restauranter samt kort veg til stranden (fikk nyte litt for lite av den dessverre). Hotellrommene var i akkurat passe standard for oss ”bøndene fra nord”, og det var inkludert mat på hotellet. Denne maten var en buffè med mange ulike retter, som alle smakte likt. Men den gjorde da nytten sin allikevel. Her satt vi og spiste frokost og middag sammen med de andre utøverne hver dag, og det viste seg å være en trivelig gjeng. Til og med utøverne fra Mongolia viste seg å være hyggelige, selv om de snek i køen omtrent ved hvert måltid:)
Torsdagen var en konkurranse fri dag, og seniorene fra Norge deltok derfor på et seminar med Master Tran om ”Teaching the Do”. Vi ”ferskisene” valgte derfor å dra på ”Terra Mitica”, en fornøyelses park med mye kule aktiviteter. Vanvittige ”berg og dalbaner” og et rått spøkelseshus er verdt å nevne. På kvelden var det dags for turens første obligatoriske aktivitet, nemlig hårklippen. Hele herrelaget måtte under barbermaskinen med 2mm ”sko”, og alle stilte selvfølgelig ”velvillig” opp!! Kim, Frode, Gunnar og Peter var mest ivrig på å få av håret, og de løp for å komme først i klippe-køa.
Fredag var første konkurransedag, og det var mønster individuelt som sto på planen. Med stor spenning i kroppen forlot vi hotellet fredag morgen, klare for å ta hjem noen medaljer for Norge. Den kjente lukta av konkurranse (mattelukt) da vi entret hallen, gjorde ikke spenningen mindre. Utøvere fra over 40 nasjoner var til stede, og det kjentes i magen. Det var bare å gi gass og håpe på det beste. Landslaget gjorde en kjempeprestasjon, og Arne Witzø gikk helt til topps i 3. dans klassen. Kim Slydahl gikk til finalen i 2. dans klassen, men tapte knepent, og tok en sterk sølvmedalje. I god stemning etter en strålende dag, var det bare avslapping og restitusjon som sto på programmet for kvelden.
På lørdag var det på tide med litt ”action”, nemlig sparring. Gjengen var i ”fyr og flamme”, og klare for å vise hvem som var sjefen i ringen. Det var mye venting denne dagen, men det var mye god sparring å se med høyt nivå. Så kjedelig var det i alle fall ikke. De norske utøverne gjorde en kjempeinnsats mot utøvere i verdenstoppen, og flere var nær ”pallplass”. Alina Sandø gikk nesten til topps med bronse i -63 kg klassen.
Lørdags ettermiddag var det på tide å sleike litt sol på stranda, som lå ca. 10 minutter gange fra hotellet. Her tok vi masse bra bilder, badet i sjøen som for øvrig bare var sånn passe varm, og tok det helt med ro. 3 timer sol fikk vi, før solen gikk ned bak hotellene rett ved. På kvelden møtte vi Snorre Edvardsen og Master Per Andresen, for å nyte en bedre middag inne i Benidorm sentrum. Flere av de norske landslagsutøverne bestilte en ukjent rett, som hørtes velsmakende ut, og ventet spent på en spansk delikatesse. Da maten kom på boret, viste det seg at denne ukjente, eksotiske retten var grovbrød med diverse kjøttpålegg. Nedtur mildt sagt, men maten gjorde da vel nytten sin allikevel.
Søndag var duket for lagmønster og lagsparring. Norge stilte kun med herrelag, og hadde øvd inn Gae-Baek tul. De andre nasjonene hadde et litt annet, større opplegg rundt innmarsj, utmarsj og hilseprosedyrer enn oss fra Norge. Dette kom litt overraskende, og vi gikk ut i første runde. Dette gjorde oss bare mer tente før sparringen, og første nasjon som stod på motsatt side av ringen var Irland. Alle de norske gutta gikk gode sparringsmatcher, og neste land stod for tur. Dette var Romania, et av de antatt best lagene. Vi vikingene fra nord lot oss ikke vippe av pinnen, og sendte rumenerne ut av konkurransen. I semifinalen møtte vi Nederland, som så vidt trakk det lengste strået og gikk til finalen. Dette var en enormt stor prestasjon, men så var det ”jaggu” et godt norsk lag som stilte også da.
Konkurransen var omsider over, og det var dags for feiring. Samling på hotellrommet til Stian og Frode, gode ord, god stemning og godt humør var starten på kvelden. Etter hvert dro de fleste av oss på diskotek for utøverne. Det viste seg at det skulle presteres enda litt mer, men denne gangen på dansegulvet. De vi ikke slo under konkurransen, skulle i hvert fall slås i dansing:)
Mandag var hjemreisedag, og en hard uke kjentes på kroppen. Det var deilig å sette seg på flyet, og å få slappet av. Vi ankom Gardermoen like bleike som da vi dro, men mange erfaringer og noen medaljer rikere.
Stå på og tren, så blir det din tur til å reise snart!!!
Klikk her for å sjekke resultatlistene.
World cup, Benidorm 2006
Av: Stian FremstadHardtrening og oppkjøring til årets store stevne var over, og første møteplass var Gardermoen onsdags morgen. Som vanlig var alle sammen veldig glade for å se hverandre, og den muntre landslagsgjengen virket å være i storform. På ”gaten” vår sto det Alicante (Spania), som ligger ca. 1 times busstur utenfor Benidorm. Det var altså i Benidorm, det hele skulle skje. World cup 2006. Nesten hele troppen var samlet på flyet ned, bortsett fra Peter som satt fast i uvær i Bodø. Til gjengjeld fikk han seg en mye lengre flytur med mange fine mellomlandinger rundt om i Europa:)
Etter en ca. 4 timer lang flytur ankom vi Alicante. Vi ble møtt av 20 °C og sol, men lukta av spenning overdøvet lukten av sydenferie. To bussturer, en allsang og en matbit senere var vi på hotellet. Det var en stille og rolig plass i utkanten av Benidorm, med noen få butikker og restauranter samt kort veg til stranden (fikk nyte litt for lite av den dessverre). Hotellrommene var i akkurat passe standard for oss ”bøndene fra nord”, og det var inkludert mat på hotellet. Denne maten var en buffè med mange ulike retter, som alle smakte likt. Men den gjorde da nytten sin allikevel. Her satt vi og spiste frokost og middag sammen med de andre utøverne hver dag, og det viste seg å være en trivelig gjeng. Til og med utøverne fra Mongolia viste seg å være hyggelige, selv om de snek i køen omtrent ved hvert måltid:)
Torsdagen var en konkurranse fri dag, og seniorene fra Norge deltok derfor på et seminar med Master Tran om ”Teaching the Do”. Vi ”ferskisene” valgte derfor å dra på ”Terra Mitica”, en fornøyelses park med mye kule aktiviteter. Vanvittige ”berg og dalbaner” og et rått spøkelseshus er verdt å nevne. På kvelden var det dags for turens første obligatoriske aktivitet, nemlig hårklippen. Hele herrelaget måtte under barbermaskinen med 2mm ”sko”, og alle stilte selvfølgelig ”velvillig” opp!! Kim, Frode, Gunnar og Peter var mest ivrig på å få av håret, og de løp for å komme først i klippe-køa.
Fredag var første konkurransedag, og det var mønster individuelt som sto på planen. Med stor spenning i kroppen forlot vi hotellet fredag morgen, klare for å ta hjem noen medaljer for Norge. Den kjente lukta av konkurranse (mattelukt) da vi entret hallen, gjorde ikke spenningen mindre. Utøvere fra over 40 nasjoner var til stede, og det kjentes i magen. Det var bare å gi gass og håpe på det beste. Landslaget gjorde en kjempeprestasjon, og Arne Witzø gikk helt til topps i 3. dans klassen. Kim Slydahl gikk til finalen i 2. dans klassen, men tapte knepent, og tok en sterk sølvmedalje. I god stemning etter en strålende dag, var det bare avslapping og restitusjon som sto på programmet for kvelden.
På lørdag var det på tide med litt ”action”, nemlig sparring. Gjengen var i ”fyr og flamme”, og klare for å vise hvem som var sjefen i ringen. Det var mye venting denne dagen, men det var mye god sparring å se med høyt nivå. Så kjedelig var det i alle fall ikke. De norske utøverne gjorde en kjempeinnsats mot utøvere i verdenstoppen, og flere var nær ”pallplass”. Alina Sandø gikk nesten til topps med bronse i -63 kg klassen.
Lørdags ettermiddag var det på tide å sleike litt sol på stranda, som lå ca. 10 minutter gange fra hotellet. Her tok vi masse bra bilder, badet i sjøen som for øvrig bare var sånn passe varm, og tok det helt med ro. 3 timer sol fikk vi, før solen gikk ned bak hotellene rett ved. På kvelden møtte vi Snorre Edvardsen og Master Per Andresen, for å nyte en bedre middag inne i Benidorm sentrum. Flere av de norske landslagsutøverne bestilte en ukjent rett, som hørtes velsmakende ut, og ventet spent på en spansk delikatesse. Da maten kom på boret, viste det seg at denne ukjente, eksotiske retten var grovbrød med diverse kjøttpålegg. Nedtur mildt sagt, men maten gjorde da vel nytten sin allikevel.
Søndag var duket for lagmønster og lagsparring. Norge stilte kun med herrelag, og hadde øvd inn Gae-Baek tul. De andre nasjonene hadde et litt annet, større opplegg rundt innmarsj, utmarsj og hilseprosedyrer enn oss fra Norge. Dette kom litt overraskende, og vi gikk ut i første runde. Dette gjorde oss bare mer tente før sparringen, og første nasjon som stod på motsatt side av ringen var Irland. Alle de norske gutta gikk gode sparringsmatcher, og neste land stod for tur. Dette var Romania, et av de antatt best lagene. Vi vikingene fra nord lot oss ikke vippe av pinnen, og sendte rumenerne ut av konkurransen. I semifinalen møtte vi Nederland, som så vidt trakk det lengste strået og gikk til finalen. Dette var en enormt stor prestasjon, men så var det ”jaggu” et godt norsk lag som stilte også da.
Konkurransen var omsider over, og det var dags for feiring. Samling på hotellrommet til Stian og Frode, gode ord, god stemning og godt humør var starten på kvelden. Etter hvert dro de fleste av oss på diskotek for utøverne. Det viste seg at det skulle presteres enda litt mer, men denne gangen på dansegulvet. De vi ikke slo under konkurransen, skulle i hvert fall slås i dansing:)
Mandag var hjemreisedag, og en hard uke kjentes på kroppen. Det var deilig å sette seg på flyet, og å få slappet av. Vi ankom Gardermoen like bleike som da vi dro, men mange erfaringer og noen medaljer rikere.
Stå på og tren, så blir det din tur til å reise snart!!!