Nofo-gjengen på bytur

Publisert
15. mars 2007
CIMG3632.JPG

Turen startet med mesterskap, og man kan vel si at vi ikke var redde for å heie på våre egne, for det var sjeldent stille rundt ringen når det var noen fra NOFO som gikk kamp. Noen deltok og fikk enda en medalje på hylla, mens andre dømte og passet på at alt gikk som det skulle. Selv om ikke alle fikk medalje, kan man si at alle ble i alle fall en erfaring rikere. Det er jo noe av poenget også, man skal ikke konkurrere for å vise hvor god man er, men for å lære av det og utvikle seg videre.
Etter at energi lagrene var tømt, bar det videre til kinarestaurant for å fylle dem opp igjen. Da magen var mett og god dro vi på kino for å se ”Last king of Scotland”, dette var en meget bra film som gjorde et meget sterk inntrykk på de fleste.
På SAS Raddison Royal Garden lå det deilige senger som ventet på å lade opp batteriene våre til neste dag med intensiv ”Trude Hoff-trening”. Treningen startet rett på med sikkelig oppvarming. Hadde det ikke vært for at Trude hadde mye å fortelle og lære oss, ville alle som en ligget flate som pannekaker etter at treningen var ferdig. Man skulle ikke tro at en voksen kunne klare å slite ut NOFO’s ”topptrente” ungdommer, men det klarte hun altså med letthet og et smil. Det var kun de som var skadet og satt på sidelinja som ikke var støle i diverse muskler dagen etter.
Senere på dagen trengte alle litt pleie av de såre musklene, så turen gikk til Pirbadet der vi fikk lekt fra oss i vannet og fikk en deilig massasje etterpå. Det var tid for fôr og Egon fylte oss opp med Pizzabuffé og alle ble stappende mette av all den gode maten.
Det bar tilbake til hotellet igjen da natten kom sigende på, og nok en gang klarte sengene på hotellet å lade opp batteriene våre så de var klare for trening neste dag med Master Per Andresen. Treningen var svært innholdsrik med mønster og spark som ga alle noe å tenke på og trene videre med.
Siden vi var i Trondheim måtte vi nesten ta turen innom Nidarosdomen og Kjell Gunnar Polden var en selvskreven guide som fortalte oss det mest nødvendige.
Det har vært en meget innholdsrik tur både faglig, sosialt og kulturelt. Alle fikk noe ut av treningen, selv de som var skadet og satt på sidelinjen. For selv om de ikke fikk trent fysisk fikk de se diverse teknikker bli utført og da tid til å bearbeide det mentalt.

Skrevet av Karine Simonsen.