Reisebrev fra Australia

Publisert
25. mars 2008

Familien Gulbrandsen reiste på ferie til Australia, og her kommer rapport derfra:

Trening i Newcastle, Australia

Så var den ferieturen over. Tre deilige uker i Australia, hele familien. Vi var på besøk hos noen venner som bor der for et år. To av barna, Mina og Birk, trener TKD. Fire kvelder gikk med på trening i den lokale klubben i Newcastle, NSW. Den var ikke stor, men hadde ca 20 stk på barnepartiet, og ca 15 stk på voksenpartiet. Treninga foregikk i ei kirke, som det for øvrig var mange av. Stolene var ryddet sammen, men alteret stod fremme, samt resten av pynten på veggene.

Treninga var noe annerledes enn her hjemme. Oppvarminga var gjort på ti minutter. Mulig at det var slik siden det var ca 25 grader i lufta, ikke vet jeg. Men varme ble vi. Treneren Mr. McIntyre, har 4. dan. Han var meget dyktig, synes jeg. Han la stor vekt på den teoretiske delen av TKD. Snakket mye om grunnprinsippene, og hvordan en skal bruke dem i hverdagen. Han var også opptatt av at man heller skulle trekke seg unna og løpe vekk om man kom bort i noe ”bråk”. Oppføre seg ordentlig, og være et godt forbilde.

Under treninga la de stor vekt på senior/junior. Om en senior og junior var sammen under en øvelse, var det alltid senior som begynte, stod først osv. Hadde to samme grad, var det den eldste av de to som begynte. Skulle man skifte holder på puta, ble den overrakt med bukk og ”tae kwon”. Før treninga startet, hilste alle på hverandre med bukk og ”tae kwon”. Alle øvde seg på noe når treneren kom inn, slik at han kunne se hvor iherdige de var i treninga si.

Alle som trente hadde sin egen TKD-bok. Der stod det litt om mønstrene, diagrammene osv. Oppmøtelista hadde de inni der, slik at han signerte i hver bok når de hadde vært der. Når treninga var over, var det utlevering av bøker. De eldste ropte opp, og alle måtte svare i tur og orden; "sir” eller ”mam”. Og det var viktig å komme i riktig rekkefølge, ellers ble det pushups som straff. Det fikk man også om man snakket uten å rekke opp hånda eller gjorde noe annet som ikke var bra.

Treninga var variert. Med vekt på forskjellige ting på hver trening. Spark, styrke, mønster og sparring. Ned-opp-ned bevegelsene var de ikke så opptatt av. Han var imponert over Mia, Martin og meg i forhold til den. Selv om vi ikke er eksperter akkurat, men prøver så godt vi kan. De gjør det ikke i det hele tatt…Det var lite tøying, men treneren påla alle å tøye hjemme. Det var mange stive bein der også!

Det var kjempemorsomt å trene et annet sted. Veldig lærerikt. Noe av det mest spennende av det hele, er jo at de faktisk driver med det samme på den andre sida av jorda. Filosofien og bakgrunnen er den samme, og vi kan komme helt fra Norge og utføre ting sammen i Australia, uten å ha sett hverandre før. Vi vil oppfordre andre til å gjøre det samme om en har mulighet!!

Martin, Mia og Heidi Gulbrandsen, Trondheim TKD klubb